Tørk tårene, knytt nevene

OK, kanskje litt patosfylt overskrift der, men det er ingen tvil om at det er riktig oppskrift for venstresida nå som slaget om LO-ledelsen er over (for denne gangen). Uansett hva som skjedde eller ikke mellom Valla og Yssen er sluttstatus at LO er politisk svekka, at Ap slår hånda av Valla, og at høyresida vil prøve å flytte sine posisjoner fram.
Det siste venstresida bør gjøre, er å grave seg ned i sorg. I stedet må arbeidet for en fri og uavhengig fagbevegelse med politisk brodd for arbeidernes interesser fortsette, med uforminska styrke. Det finnes også noe positivt i dette: Nå er hele feltet åpent fram mot neste LO-kongress.
Det er ingen tvil om at Roar Flåthen aldri vil ha samme autoritet i norsk politikk som det Valla hadde. Det vil derfor heller ikke være like naturlig at han skal fortsette som leder når kongressen skal velge ny ledelse. Høyresida kommer til å mobilisere for å vinne tilbake LO, vil venstresida gjøre det samme?
Jeg tror valget av leder på neste LO-kongress blir ekstremt viktig. Valget på kongressen vil være det tydeligste signalet om retningen LO skal gå i. Skal venstresida kunne komme på offensiven må vi også ha en lederkandidat. Heldigvis fins det en: Per Østvold.
Østvold leder transportarbeiderne, han er ganske radikal, han er EU-motstander, han er ikke redd for lønnskamp, han er en frykta forhandler, og han sto på rett side i pensjonskampen i LO i 2005. Jeg tror han kunne blitt en ypperlig LO-sjef, og kanskje den første til å bryte Aps hegemoni på sjefsstolen i Norges viktigste arbeiderorganisasjon.
En idé å ta tak i?

Er dette LOs neste leder?