Norske spesialsoldatar på veg til Afghanistan - SV på veg ut av regjeringa?
Så har det skjedd: Regjeringa i Noreg har snudd, og sender 150 spesialsoldatar til Afghanistan. Det var ikkje godt nok for dei at Noreg allereie var flinkaste gut i NATO-klassen, med størst bidrag av alle, i forhald til folketalet. Det var ikkje godt nok at vi deltok med F-16-fly i fjor. Nei, vi stiller med eitt av dei skarpaste våpna i arsenalet: Norske spesialsoldatar, internasjonalt kjent for å vera særs dyktige (les: livsfarlege).
Borte er sigeren frå i fjor haust, då regjeringa til manges glede sa nei til meir militær oppbygging i Afghanistan. Og kvifor? Er det for at Jonas Gahr Støre ikkje skulle gå duknakka til møte med Storebror over dammen? Syns ministrene det gjer så inderleg vondt i sjela å få kjeft frå Erna Solberg og Siv Jensen? Eller var orda om at det som trengs er SIVIL oppbygging, ikkje meir kriging berre pisspreik? Partisekretær i SV, Edle Daasvand, forklarar det slik:
Det er jaggu lenge sidan eg har høyrt tynnare grunngiving for å selga seg. Kva skulle NATO eller "opposisjonen" (les: parti som er i mindretal på tinget og er usamde med regjeringa) ha gjort om regjeringa hadde hatt baller nok til å stå på det dei gjorde i haust? Blitt sinte? Sagt stygge ord? Å nei og nei, kva skulle skjedd om politiske motstandarar var misnøgde med det ein gjorde? Det ville jo ha vore KATASTROFE!
Heldigvis er det ikkje fare for det: Høgresida kan ikkje få rost regjeringa nok.
Så langt har det kome nokre reaksjonar frå SVarar: Reza Rezaee, Stian Oen og Morten Drægni er alle tøffe - dei seier at no må SV ut av regjeringa. Eg les at det var krisetelefonmøte i landsstyret til SV i går, men kva vil dei sentrale venstrefolka i SV gjera no? Eg ventar i spenning, og prisar meg lykkeleg over at eg ikkje er med i nett det partiet no...
Borte er sigeren frå i fjor haust, då regjeringa til manges glede sa nei til meir militær oppbygging i Afghanistan. Og kvifor? Er det for at Jonas Gahr Støre ikkje skulle gå duknakka til møte med Storebror over dammen? Syns ministrene det gjer så inderleg vondt i sjela å få kjeft frå Erna Solberg og Siv Jensen? Eller var orda om at det som trengs er SIVIL oppbygging, ikkje meir kriging berre pisspreik? Partisekretær i SV, Edle Daasvand, forklarar det slik:
Presset fra så vel Nato som opposisjonen på Stortinget har vært stort mot regjeringen, og den har vurdert det slik at det var nødvendig å finne et kompromiss som kunne avklare situasjonen.
Det er jaggu lenge sidan eg har høyrt tynnare grunngiving for å selga seg. Kva skulle NATO eller "opposisjonen" (les: parti som er i mindretal på tinget og er usamde med regjeringa) ha gjort om regjeringa hadde hatt baller nok til å stå på det dei gjorde i haust? Blitt sinte? Sagt stygge ord? Å nei og nei, kva skulle skjedd om politiske motstandarar var misnøgde med det ein gjorde? Det ville jo ha vore KATASTROFE!
Heldigvis er det ikkje fare for det: Høgresida kan ikkje få rost regjeringa nok.
Så langt har det kome nokre reaksjonar frå SVarar: Reza Rezaee, Stian Oen og Morten Drægni er alle tøffe - dei seier at no må SV ut av regjeringa. Eg les at det var krisetelefonmøte i landsstyret til SV i går, men kva vil dei sentrale venstrefolka i SV gjera no? Eg ventar i spenning, og prisar meg lykkeleg over at eg ikkje er med i nett det partiet no...
posted by Pål Hellesnes at
4:04 PM
3 Comments:
Heh. Deler dine følelser her, Hellesnes! Ta for øvrig en titt på: Demokrati? Vi leverer!
By
Brage, at 6:55 PM
Når en ser på stilen i Intifadaen i København: branner i gata,sette fyr på private bilder som overhodet ikke har med noe å gjøre,steinkasting,etc så er inspirasjonskildene Gaza,Muhammed-protestene og Intifadaen i Paris,med andre ord en blanding av streetfighting anarkisme og elementer fra militant islam.Og hvorfor skulle en forundres over at de "autonome" bruker disse metodene da den offisielle "venstresida" i Norge dyrker dette?I en 2 siders artikkel i Klassekampen 12 feb spørres det: Er islam vår tids bolsjevisme? Det globale Jihads vandalisme i forbindelse med karikaturtegningen ble jo forsvart av det norske "venstres" kloke hoder i retning: vi får som vi fortjener for vi har ikke oppført oss politisk korrekt overfor Muhammed,altså må vi se på forståelse på gatebrenning i Damaskus,Beirut og Pakistan. En kan si det
slik at det offisielle venstre har laget en tankekultur som for anarkist-autonome etterhvert framstår som helt naturlig og organisk. En må være ganske sløv for ikke å se modellene for kravallene i København og en må også være sløv for ikke å forstå at dette bare er begynnelsen.Den neste franske Intifadaen vil bli utkjempet med håndvåpen og bomber og erfaringene vil bli overført til andre metropoler. Når alt dette er sagt; vilke idioter de danske politikerne som demonstrativt kriger mot ungdommen.
By
Anonymous, at 11:25 PM
Bruken av antiamerikanisme
Da terroren kom til Europa og det multikulturelle prosjektet slo sprekker, fikk den venstreliberale del av offentligheten et desperat forklaringsproblem. Redningsplanken ble antiamerikanisme: Irak, Bush & Blair fikk skylden.
Man har gått så langt på denne veien at det er like før man ønsker at Irak og Afghanistan skal bli fiaskoer, for å kunne si at Bush & Blair tok feil. De venstreorienterte/liberale mediene, inklusive BBC, er ute på farlige veier. De risikerer å havne i samme leir som Al Qaida og terroristene, sa Midtøsten-eksperten Adel Darwish på SKUP-seminaret i Tønsberg lørdag.
Tema var dekningen av islamsk ekstremisme i mediene. Men det er tvilsomt om publikum forsto hva han sa, for ingen kommenterte det. Var det for sterkt?
Darwish sa det var en hel verden som raste sammen da selvmordsbombere slo til mot T-banen i London. Gjennom mange år hadde britiske myndigheter gitt asyl til politiske aktivister fra repressive land som Saudi-Arabia, Algerie, Marokko, Tunisia, Egypt, Jordan, Bahrain, selv Frankrike. Det var gjennomgående folk med illiberale oppfatninger, mange av dem islamister. Men det affiserte ikke britene. Forfulgte fra repressive regimer var per definisjon gode, dessuten samarbeidet regimene med Vesten, hvilket i seg selv var moralsk tvilsomt sett gjennom linsene til den venstreliberale del av mediene. Nå lot det seg ikke skjule at ekstremismen britene hadde gitt husly, hadde slått til mot vertslandet.
At T-bane-bomberne var "our guys" var et enda større sjokk. Gutta fra Leeds sto frem på selvmordsvideoer og omtalte britene som fiender, mens deres lojalitet lå hos mennesker over hele verden som de ikke en gang kunne snakke med, "den muslimske nasjon".
Det var taket på det det multikulturelle prosjekt som her kom rasende ned. Alt lå til rette for inngående sjelegranskning. Hvis man da ikke i stedet kunne avlede oppmerksomheten og skape en alternativ kausal-kjede.
Irak hadde utvilsomt noe å gjøre med jihadismens oppblomstring. Men var det årsaken?
Darwish mener at venstresiden i mediene laget en erstatningsmodell som fungerer som et ideologisk fikenblad, som gjør at de slipper å ta noe selvoppgjør. Alvoret er selvfølgelig at dette er medier som påvirker folks politiske oppfatninger. Den samme mekanismen gjør seg gjeldende i NRK og norske medier: Når bombene går av eller bombeplaner avdekkes, går det bare noen timer før forklaringene er på plass: Det er Irak, Bush og Blair.
Darwish var meget skarp i sin konklusjon.
To get out of both dilemmas without admitting their folly in both aspects (asylpolitikken og det multikulturelle prosjekt), the left wing press and the BBC chose another way out, namely to emphasise what they saw as a "link" between home-grown terrorism and the war in Iraq, Britain's foreign policy and Blair's association with president Bush.
They also fitted quite well with another important feature of reporting islamic extremism, namely anti-americanism, either writing it in their editorials or getting some commentator to establish a link between extremism and the war in Iraq or Britain's association with American policy.
This remains, in my opinion, one of the most challenging aspects of getting balanced reporting and an informed debate.
(ADs utheving)
Farlig mønster
BBC og den venstreorienterte pressen har kommet inn i et spor de ikke greier å komme ut av, for de har selv for stor egeninteresse investert. Det preger også deres dekning av toleransekonflikter mellom etniske minoriteter og det britiske storsamfunnet, in casu muslimer.
Darwish sier ekstremistene er så "sexy" at mediene ikke greier la være å bruke dem og deres materiale, sterke bilder og sound bites. Det gir dem uvegerlig en form for reklame.
BBC og de venstrorienterte vil for enhver pris unngå å bli stemplet som anti-muslimsk, hvilket glir over i angsten for å ta et oppgjør med det multikulturelle fellesskap. I stedet kjører man frem negative nyheter fra Irak eller Afghanistan, som viser hvor dårlig amerikanerne og NATO gjør det. Man minner hele tiden om alle feilgrepene som er gjort, og innviterer gjerne en gjest i studio som kan kritisere USA - eller Israel hvor det passer bedre. Hvis terroren er hjemmeavlet, slik som planene i Birmingham om å kidnappe en britisk muslim i uniform, er det lett å vise sammenhengen med Blairs utenrikspolitikk. Either way, we win.
Men disse sporene er også gaver til ytre høyre, som kan mane frem skremslet av en muslimsk femtekolonne.
Det blir vanskelig for mediene som ønsker å gi en balansert dekning når slike enkle modeller får bre seg.
The challenge facing the BBC and the left wing of this culture and style of reporting, and perhaps wishing that Iraq and Afghanistan would be a failure to prove their point about Blair and Bush, unwittingly puts them in the same camp or make them allies of fascist forces like al-Qaida and terror masters.
By
Anonymous, at 2:24 PM
Post a Comment
<< Home