På veg mot Europa

Det har vore val i Serbia. Dei store vinnarane i valet var det sjåvinistiske partiet SRS, som kapra i alt 28,7% av røystene. SRS har som viktige saker motstand mot sjølvstende for Kosovo, og motstand mot krigsbrotsverkdomstolen i Haag, og er knytta til eks-president Milosevic.
Ikkje dei kulaste i klassen, med andre ord.

Det interessante i norsk kontekst med dette, som gjer at eg nyttar tid på å skriva om det, er kva for kommentarar som kjem til valet, m.a. frå Kongeriket Noreg sin stedlege representant, ambassadør Håkon Blankenborg. Til NRK seier han:

- Serbia går i retning Europa, men i lavt tempo

Dei meir surrealistisk anlagte kan jo sjå for seg ei kontinentalplateforskyving som gradvis flyttar Serbia nærare sentral-Europa. Men det er vel neppe geologi hr. Blankenborg uttalar seg om...

I staden føyer EU-tilhengar Blankenborg seg inn i den etter tida særs "normaliserte" tradisjonen å jamstilla "Europa" med "EU". Det er løgnaktig og tendensiøst, av den sjølvsagte grunn at ein ikkje er anti-europeisk, sjølv om ein er mot EU-medlemskap. Europa er, sist eg sjekka, framleis eit kontinent. EU er ein overnasjonal politisk konstruksjon.

Eg syns UD kunne utforma ein instruks som pålegg norske ambassadørar å seie i slike høve at "Serbia går i retning EU, men i lavt tempo".

Hvor mye mer skal palestinerne gi?

Forskningsstiftelsen FAFO er med på å ta initiativ til en storstilt internasjonal konferanse som skal diskutere midtøsten-konflikten. Det er bra. Men premissene FAFO legger til grunn for å finne gode løsninger på Palestina-spørsmålet er mindre gode. I sitt presseskriv om konferansen ”Madrid 15 år etter” hevder FAFO v/ Gro Hasselknippe og Mark Taylor at svaret ligger ”et sted mellom Oslo-avtalen, Clinton-forslaget, Veikartet for fred og Den arabiske ligas fredsinitiativ fra 2002.” Av de fire nevnte forslagene er det bare den arabiske ligaen sitt som innebærer full israelsk tilbaketrekking fra Vestbredden og Gaza – de andre innebærer delvis tilbaketrekking, med til dels betydelig israelsk anneksjon av land. Siden FAFO mener svaret ligger et sted MELLOM disse forslagene, får vi gå ut fra at de mener at Israel skal få beholde noe av områdene okkupert i 1967. Jeg sitter derfor igjen med to spørsmål:

- Hvor mye av Vestbredden og Gaza mener FAFO det er riktig at Israel skal få holde på, og hvorfor?
- Tror FAFO at det blir fred uten fullstendig israelsk tilbaketrekking?