Hellesnesevise meldinger

Monday, June 19, 2006

Det afghanske korthuset

(Denne appellen holdt jeg under demonstrasjonen foran Oslo Domkirke fredag 16/6. Deler av den har også stått på trykk i Nationen og Adresseavisen)


Helt siden afghanerne innleda sultestreik på plenen foran Oslo domkirke i protest mot tvangsutsending, har ett spørsmål gnagd på sinnet til meg, og sikkert mange andre: Hvorfor denne steile insisteringa fra regjeringa sin side på at afghanerne må ut nå? Hvorfor er det ikke mulig å ta det litt rolig, og vurdere saken om igjen? Svaret er å finne i Norges Afghanistan-politikk.

Det er nå fire og et halvt år siden den USA-ledede koalisjonen, der Norge deltok, angrep Afghanistan og innsatte det sittende Karzai-regimet. Angrepet ble påstått å være et ledd i kampen mot internasjonal terrorisme, men skulle også skape stabilitet og fred i landet, og legge grunnlaget for et demokratisk og fritt styresett. Det var slike grunner som gjorde at det store flertallet blant norske politikere, med SV og RV som unntak, støttet krigen. Samme tankegang ligger bak at hele det norske Stortinget (også SV) nå stiller seg bak norsk deltaking i ISAF-styrken, som i løpet av sommeren vil være oppe i 18.000 soldater.

Det er ubegripelig naivt at norske politikere kan si at USA er villige til å bruke (fram til september 2005) ufattelige 66 milliarder dollar på å bringe frihet til afghanske bønder. Stormakter gjør ikke slikt – de handler ut fra egne interesser, geopolitisk eller økonomisk. Men det er unektelig vanskeligere å argumentere i norsk politisk debatt for at vi må støtte USA i deres streben etter å få innsatt et lojalt regime i Afghanistan, enn å hevde at vi deltar i en kampanje for menneskerettigheter i landet.

Problemet er at virkeligheten er i ferd med å innhente den ”idealistiske” norske utenrikspolitikken. Etter over fire år er Afghanistan voldeligere, krigen mer intens, og de ”lovlige” myndighetenes makt begrensa til en liten enklave rundt hovedstaden. Resten av landet styres av ”krigsherrer” – narkobaroner væpna til tennene. Tortur, henrettelser og forfølgelse av opposisjonelle er utstrakt. Selv i Kabul er det i ferd med å rakne: For to uker siden ble hvoedstaden rystet av voldsomme opptøyer mot de amerikanske styrkene. Minst sju demonstranter ble skutt og drept, og dusiner skadd. Karzai-regjeringa svarte med portforbud, og utstasjonering av panservogner i gatene. Og dette er i det som blir kalt den ”tryggeste” delen av Afghanistan!

Gjennom sin støtte til USAs okkupasjon av Afghanistan, har regjeringa og Stortinget gjort Norge medskyldige i den stadig forverra tilstanden for afghanerne. Men om regjeringa skulle innrømme at det er utrygt å sende folk tilbake til Afghanistan, som de sultestreikende krever, ville de samtidig innrømme at deres politikk de siste 4 åra har spilt fullstendig falitt: Afghanistan er på vei mot fullstendig borgerkrig og brutalitet, ikke frihet og demokrati.

Regjeringas politikk i Afghanistan er et korthus, og de sultestreikende er vindpustet som truer med å velte det. Det er derfor de ikke får bli.

Politiaksjonen i morges har et surrealistisk preg over seg. De oppnådde ikke å avslutte sultestreiken, de har ikke sendt noen til Afghanistan, og de fikk ikke fjerna leiren fra stedet vi står. Det de fikk gjort var å fjerne noen telt. Jeg er sikkert ikke den eneste som synes det er noe absurd over å bruke store politiressurser på å fjerne telt og toaletter fra folk som sultestreiker. Hva tenker politiet og Oslo byråd? At dersom de bare gjør situasjonen mer ulevelig for afghanerne, så vil de gi seg? Det er ingenting annet enn skammelig at bryådet på denne måten utpresser de sultestreikende. Meldinga fra de sultestreikende er klar: De blir her, leiren blir her, telt eller ei. Da er det minste politiet og Oslo kommune kan gjøre, å la dem beholde et minimum av ly og sanitærforhold!

Til regjeringa, og ikke minst statsråd Bjarne Håkon Hanssen har jeg en ting å si: Det er ikke for seint å snu. Ikke la jakta på Frps stemmegrunnlag, eller prestisjen over regjeringas afghanistanpolitikk gjøre dere blinde for sannheten: Afghanistan er ikke et trygt land, og det er ingenting som tilsier at det vil bli tryggere i nær framtid, snarere tvert imot. La afghanerne bli, stopp tvangsutsendingene!

1 Comments:

Post a Comment

<< Home