Hellesnesevise meldinger

Thursday, March 16, 2006

WTO og boikott av Israel

Som mange sikkert har fått med seg pingla fylkestinget i Sør-Trøndelag ut på sitt møte 7. mars. Anført av Ap snudde flertallet, og gjorde om vedtaket om boikott av Israel de hadde fatta i fjor høst. Bare RV og SV sto igjen med æra i behold. Tusen takk, Sør-Trøndelag Ap, dere får en knust singel i posten og en pakketur til Hebron, der dere kan få lov til å følge palestinske skolebarn til skolen, mens israelske bosettere kaster stein og bæsj på dere.
Spøk til side: Debatten som fulgte i kjølvannet av vedtaket i fylkestinget i høst er viktig, fordi det angår muligheten vi har til å innføre effektive sanksjoner mot apartheidstaten Israel. Utenriksdepartementet påsto i brev til Sør-Trøndelag at boikott var ulovlig, fordi det brøt med Norges folkerettslige forpliktelser i EØS og WTO. De fikk svar på tiltale fra Peter Ørebech, økonomiprofessor ved Harvard, som på sin side hevda at boikotten er lovlig. Nå har det kommet et nytt innspill: Torje Sunde, som er jurist og spesialist i internasjonal handelsrett, hevder i et innlegg i Klassekampen i dag at UD hadde rett: Boikott er i strid med WTO så lenge FN ikke har vedtatt sanksjoner mot landet.
For meg er det selvsagt umulig å dømme om hvem som har rett i denne tvisten, men jeg vil peke på hvor alvorlig det er om UD og Torje Sund har rett: Da står Norge i realiteten uten sanksjonsmuligheter mot Israel. For i FN-systemet kan den (mest) demokratiske forsamlinga, generalforsamlinga, bare vedta uttalelser og fordømmelser, men kan ikke iverksette sanksjoner. Det er det bare sikkerhetsrådet som kan, og det er gitt at USA kommer til å legge ned veto mot alle forsøk på å få til økonomiske sanksjoner mot Israel.
Det er hårreisende udemokratisk dersom det er slik at norske demokratiske institusjoner skal være bundet på hender og føtter, og forhindret fra å gjøre noe håndfast mot Israel, på grunn av WTO. Dette legger bare ennå en grunn til de allerede mange mange grunnene til å si opp både WTO- og EØS-medlemskapet. Skal vi bli forhindra fra å ha en egen utenrikspolitikk i markedsfundamentalismens navn?

Fritt Palestina! Boikott Israel!

posted by Pål Hellesnes at 4:05 PM

7 Comments:

  • Ørebech står på sitt i en ny vurdering:

    http://www.palestinakomiteen.no/content/view/273/

    By Anonymous Anonymous, at 2:17 PM  

  • http://memritv.org/search.asp?ACT=S9&P1=1087#

    - In Student Dialogue in Damascus, Danish Delegation Reproached for Using the Term "Middle East" and Listen to Threats on the Lives of Danish Soldiers in Sudan

    Har du kamerater som skal til Sudan i FN oppdrag?

    Norge et naivt land: Eks-forsvarssjef Fredrik Bull-Hansen mener det er en stor grad av naivisme i Norge.

    http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/03/16/460869.html

    By Anonymous Anonymous, at 8:19 PM  

  • Derfor er en boikott av Israel ikke berettiget

    Hele verdens øyne er rettet mot Midtøsten. Vi konfronteres daglig med grusomme bilder av blodbad og ødeleggelser. Klarer vi å sette oss inn i slike voldscener ? Ja, men bare hvis vi nærmer oss dem, grunnfestet i fakta om virkeligheten som altfor ofte blir glemt, hvis vi i det hele tatt har lært dem. Nedenfor finner du tjue fakta, som vi tror er nyttige for deg som ønsker å forstå dagens situasjon, hvordan vi landet her og hvordan vi til slutt kanskje kommer fram til en løsning.


    Konfliktens røtter

    1. Da FN foreslo opprettelsen av to stater i regionen - en jødisk og en arabisk - anerkjente jødene forslaget og erklærte sin uavhengighet i 1948. Den jødiske staten utgjorde bare 1/6 av 1% prosent av det som var kjent som «den arabiske verden». Araberstatene forkastet imidlertid FNs plan og siden den gangen har de gjentatte ganger ført krig mot Israel, både gjennomførte kriger, terrorkriger og utmattelseskriger. I 1948 invaderte fem arabiske hærer Israel, i et forsøk på å tilintetgjøre landet. Jamal Husseini i det arabiske Høyere Utvalg, talte for mange, da de lovte å gjennombløte «vårt elskedes lands jord, til den siste blodsdråpe».

    2. Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) ble grunnlagt i 1964 - tre år før Israel fikk kontrollen over Vestbredden (Judea og Samaria) og Gaza. PLO erklærte at hensikten med organisasjonen var å fjerne Staten Israel ved hjelp av væpnet kamp. Til denne dag, erklærer nettsiden til Yassir Arafats Palestinske Autoritet (PA), at hele Israel er «okkupert» territorium. Det er umulig å gjøre opp dette med PLO og PA, så lenge påstandene overfor Vestens tilskuere, er at roten til konflikten er Israels okkupasjon av Vestbredden og Gaza.

    3. Vestbredden og Gaza (kontrollert av Jordan og Egypt fra 1948 til 1967) kom under israelsk kontroll i løpet av Seksdagers Krigen i 1967. Denne krigen startet da Egypt stengte Tiranstredet og arabiske hærer samlet seg langs Israels grenser for å invadere og oppløse staten. Det er viktig å legge merke til at i løpet av deres 19 år lange regjeringstid, gjorde verken Jordan eller Egypt noen innsats for å opprette en palestinsk stat i på disse landområdene. Like for de arabiske nasjonene startet sin aggresjonskrig mot Staten Israel i 1967, erklærte den syriske forsvarsministeren (senere president) Hafez al Assad, «Våre styrker er nå fullstendig rede … til å sette i gang selve frigjøringshandlingen, å sprenge det sionistiske nærværet i det arabiske hjemland …. Tiden er kommet for å gå inn i en tilintetgjørelseskrig.» På randen av 1967 krigen, erklærte den egyptiske presidenten, Gamal Nassar: «Vårt grunnleggende mål vil være ødeleggelsen av Israel.»

    4. På grunn av sin motvilje mot jøder, har mange av de palestinske lederne, lenge støttet våre fiender. Stormuftien av Jerusalem allierte seg med Adolf Hitler under den andre verdenskrig. Yassir Arafat, PLO formannen og lederen for PA, har gjentatte ganger hatt amerikanere som skyteskiver og drept dem. I 1973 ga Arafat ordre om at Cleo Noel, den amerikanske ambassadøren i Sudan, skulle drepes. Arafat var svært nært knyttet til Sovjet Unionen og andre av USA's fiender gjennom hele den kalde krigen. I 1991, under Gulfkrigen http://en.wikipedia.org/wiki/Gulf_War , stilte han seg på Saddam Husseins side og lovpriste ham som «forsvareren av den arabiske nasjonen, av muslimer og av frie mennesker overalt.»

    5. Israel har faktisk gitt tilbake mesteparten av landet de vant i 1967-krigen og like etter den krigen, tilbød de å gi tilbake alt i bytte for fred og normale forbindelser; tilbudet ble avvist. Som et resultat av 1978 forhandlingene på Camp David - der egypterne anerkjente Israels rett til å eksistere og normale forbindelser ble etablert mellom de to landene - ga Israel tilbake Sinaiørkenen, et territorium som er tre ganger så stort som Israel og 91% av territoriet Israel tok kontroll over i 1967-krigen.

    6. I 2000 tilbød Israel å overføre alt, unntatt den minste delen av de gjenværende territoriene til Yassir Arafat - som en del av forhandlingene om en omfattende og varig fred. Men Israel ble avvist, da Arafat gikk ut fra Camp David og startet vår tids voldskarusell.

    7. Yassir Arafat har aldri vært uklar, når det gjelder hvilke mål han har - i hvert fall ikke på arabisk. Samme dag som han undertegnet Oslo-avtalen i 1993 - der han lovte å oppgi terrorisme og anerkjenne Israel - talte han til det palestinske folk på jordansk TV og erklærte at han hadde tatt det første skrittet i sin «1974 plan» (Faseplanen). I henhold til den, er en hvilken som helst territorial gevinst godkjent som et middel for å komme til det endelige målet, Israels tilintetgjørelse.

    8. Den nylig avdøde Faisal al-Husseini, en ledende palestinsk talsmann, ga den samme uttalelsen i 2001, der han erklærte at Vestbredden og Gaza bare representerte «22% av Palestina» og at Oslo-prosessen var en «Trojansk hest». Han forklarte, «Når vi ber alle de palestinske kreftene og fraksjonene om å se på Oslo-avtalen og andre avtaler som «midlertidige» prosedyrer, eller fasemål, betyr dette at vi lokker Israel inn i en felle og lurer dem.» Målet, fortsatte han, var «frigjøringen av Palestina, fra elven til havet,» det betyr fra Jordanelven til Middelhavet - hele Israel.

    9. Inntil i dag, har Fatah fløyen av PLO (den «moderate» fløyen, som ble grunnlagt og er kontrollert av Arafat selv) som sitt offisielle merke, hele staten Israel dekket av to geværer og en håndgranat - et annet faktum som avdekker løgnen om at Arafat ikke ønsker noe annet Vestbredden og Gaza.

    10. Selv om kritikk av Israel ikke nødvendigvis er det samme som «antisemittisme», må man huske på at Midtøsten presset faktisk er fylt av antisemittisme. For over femten år siden, kunne den eminente vitenskapsmannen, Bernard Lewis, opplyse om at «Demoniseringen av jøder (i arabisk litteratur) gå lengre enn den noensinne har gjort i vestlig litteratur, med unntak av Tyskland under naziherredømmet». Siden den gang og gjennom alle årene med «fredsprosess», har tingenes tilstand blitt mye verre. Fremstillingen av jøder i arabiske og muslimske media, er lik dem fra nazi Tyskland og middelalderens blodige bakvaskelser - inkludert i dette har påstanden om at jøder bruker kristent og muslimsk blod, når de forberedere sin høytidsmat, blitt tydelig og rutinemessig. Et eksempel er en tale, kringkastet på PA sin fjernsynsstasjon, der Sheik Ahmad Halabaya erklærte, «De (jødene) må slaktes og drepes, slik Allah den Allmektige sa: 'Bekjemp dem, Allah vil torturere dem ved deres hender.' Vis ingen nåde for jødene, uansett hvor de er, i hvilket land de er. Bekjemp dem hvor enn dere er. Hvor dere enn møter dem, drep dem!»

    11. Over ¾ av palestinerne bifaller selvmordsbombing - en grusom statistikk, men i lys av de ovennevnte fakta, er den ikke overraskende.


    Staten Israel

    12. Det er 21 arabiske land i Midtøsten og bare én jødisk stat: Israel, som også er det eneste demokratiet i regionen.

    13. Israel er det eneste landet i regionen som tillater borgere av alle trosretninger å tilbe sin Gud fritt og åpent. 20% av israelske borgere er ikke jødiske.

    14. Mens jøder ikke har tillatelse til å bo i mange arabiske land, har arabere fått tilbud om å få fullt statsborgerskap og rett til å stemme i Israel. Arabere er også fri til å bli medlemmer av det israelske parlamentet (Knesset). Faktum er at flere arabere er blitt valgt demokratisk inn i Knesset og har tjent der i årevis. Arabere som bor i Israel, har flere rettigheter og er mye friere enn de fleste arabere som bor i arabiske land.

    15. Israel er mindre enn Hedmark fylke og er omgitt av nasjoner som er fiendtlig innstilt vedrørende hennes eksistens. Noen fredsforslag - inkludert det nylige Saudiske forslaget - forlanger tilbaketrekking fra hele Vestbredden, som vil etterlate Israel 15 km bred der det er mest sårbart.

    16. Den svært så ofte siterte FN resolusjon 242 (som kom i kjølvannet av 1967-krigen) krever i virkeligheten ikke en fullstendig tilbaketrekking fra Vestbredden. Som den lovkyndige Eugene Rostow sier det: «Resolusjon 242, som jeg som statens undersekretær for politiske saker mellom 1966 og 1968, var med å lage, henvender seg til partene for å inngå fred og tillate Israel å administrere territoriene de tok i 1967 inntil «en rettferdig og varig fred i Midtøsten» er oppnådd. Når en slik fred er inngått, skal Israel trekke sine væpnede styrker tilbake fra «territorier» de tok under seksdagers krigen - ikke fra «territoriene», heller ikke fra «alle» territoriene, men fra noen av territoriene.»

    17. Israel har, naturligvis, innrømmet at palestinerne har lovlige krav på de områdene det har vært uenighet om og er villig til å være med i forhandlinger om saken. Som tidligere gjennomgått, tilbød Israels tidligere statsminister Ehud Barak nesten hele territoriet til Arafat ved Camp David i 2000.

    18. På tross av kravene om at israelske bosettinger på Vestbredden er en hindring for fred, bodde det jøder der i hundrevis av år før de ble massakrert eller drevet ut av arabiske hærer som invaderte områdene i 1948 - 49. Og motsatt av vanlig misoppfatninger, fortrengte nesten aldri israelske bosettinger - som utgjør mindre enn 2% av territoriene palestinere.

    19. Vestbreddområdet inkluderer noen av de aller viktigste stedene i jødisk historie, blant dem Hebron, Betlehem og Jeriko. Øst-Jerusalem, ofte sitert som en «arabisk by» eller «okkupert område», er stedet for jødedommens helligste monument. Akkurat dette området var fullstendig stengt for jødene under arabisk styre (1948-67). Siden Israel tok kontroll, har det vært åpent for folk av alle trosretninger.

    20. Til slutt, la oss overveie kravet om at visse territorier i den muslimske verden må være stengt for jøder. Dette kravet er som en del av Hitlers erklæring om at tyske landområder måtte være «jøde-rene» (tomme for jøder). Arabere kan leve fritt over hele Israel og være fullverdige borgere av landet. Hvorfor skulle jøder forbys å leve eller å eie land i områder som Vestbredden, bare fordi majoriteten av folket der er arabere?

    I korthet, en rettferdig og balansert fremstilling av Midtøsten, vil vise at èn nasjon, som rager høyt over de andre når det gjelder sine forpliktelser overfor menneskerettigheter og demokrati, i tillegg til sin forpliktelse til fred og innbyrdes sikkerhet. Den nasjonen er Israel.

    NAZISME OG ISLAM

    Ingvar Ambjørnsen skriver i VG 11. 12 d.å. om forholdet mellom muslimer og nordmenn i etterkant av striden om Zahid Mukhtars uttalelser angående Van Gogh-drapet og den manglende viljen blant norske muslimer til å demonstrere mot terror. Ambjørnsens konkluderer: «Samtidig velger Norges intellektuelle i stor grad å overlate enhver kritikk av islam til den ytterste brunsvidde høyreside...Det er livsfarlig!» Det som er mer livsfarlig er vel heller å uttale seg mot bedre vitende. Hvis Ambjørnsen tror at den ytterste brunsvidde høyreside, fascister/nazister, har hatt et fiendtlig forhold til islam, så tar han feil. Historien beviser det motsatte. For historien er full av bekreftede forhold mellom nazisme og islamske grupperinger.
    Situasjonen i Irak i mellomkrigstiden er ganske dekkende i så måte. Etter den første verdenskrig gikk det ottomanske imperium i oppløsning, noe som førte til en spent og turbulent periode på den arabiske halvøy hvor konflikten ofte gikk mellom vektlegging på panarabisme eller nasjonalisme.
    På 1930-tallet var det sterke sympatier hos irakiske politikere og irakisk militærvesen for det nasjonalsosialistiske Tyskland, ikke bare på grunn av antipatier mot de britiske interessene som gjorde seg gjeldene i Irak på den tiden, men også den pangermanske nasjonalsosialistiske rase/folk/språk mystikken ble vurdert som en analog måte å tenke på i politisk og kulturell forstand. Såpass mye at en ungdomsorganisasjon, Futuwwa, ble dannet i Irak, modellert etter tyske Hitlerjugend, dro på flere studieturer til Tyskland, også til festivaler og møter i Nürnberg på slutten av 1930-tallet. Flere lignende naziinspirerte ungdomsorganisasjoner oppsto i Irak, noe som senere ble medvirkende til (Farhud) pogromen i Bagdad i 1941 hvor hundrevis av jøder ble myrdet og eiendommene deres konfiskert.
    Dette var samme år, hvor man fikk et tyskstøttet kuppforsøk i Irak. En av de muslimske fanatikere som sto bak som medhjelpere var Stormuftien av Jerusalem Hadsj al-Husseini, som senere organiserte et SS-korps tilsluttet Waffen SS bestående av muslimer i Bosnia som skulle bistå med jødeutryddelsene der.
    Hitler var en stor beundrer av Stormuftien og inviterte ham til Berlin hvor Hitler ga ham husvære og en radiostasjon hvor stormuftien talte sitt anti-jødiske budskap ut på arabisk.

    Under Nürnberg-prosessen kom det fram at stormuftien mente, akkurat som Hitler og alle de andre nazistene, at en total utslettelse av jødene var beste løsning. Al-Husseini bosatte seg i Kairo i 1947 hvor han organiserte pogromer og ga husrom til nazister på flukt. Denne delen av historien er ikke så kjent ettersom den tradisjonelle historien forteller oss om nazister som rømte til Latin-Amerika etter krigen.

    Adolf Hitler og stormuftien av Jerusalem, Hajj Amin al-Husseini, 28.11.1942, Berlin. Les mer. Mange toppfolk fra tyske Gestapo og SS kom og fikk godt betalte jobber i muslimske land i bl.a. politi og militærvesen. For noen av disse nazistene ble møtet med muslimske land av en såpass epifanisk karakter at de konverterte til islam. F.eks. SS-Stanfdartenführer Leopold Gleim som dro til Egypt i 1955. Han konverterte, fikk navnet Ali al-Nacher og arbeidet for det daværende hemmelige egyptiske politi. Eller som f.eks. Hans Appler som arbeidet i Goebells informasjonsministerium, som flyktet til Spania etter krigen og kom til Egypt i 1956 hvor han konverterte til islam og tok navnet Salah Chaffer og begynte å arbeide i det daværende egyptiske informasjonsdepartement. Mellom 20 og 30 europeiske toppnazister fikk ly i muslimske land etter krigen.
    Under forrige Irak-krig i 1991 erklærte europeiske nazister sin fulle støtte til Saddam Hussein og hans Baath-parti. En av de daværende tyske lederne i bevegelsen, Michael Kühnen (som døde av AIDS senere på
    1990-tallet) lovpriste det sekulære irakiske regimet og sa at «arabere er ikke marxister, men nasjonalister, som oss selv». Ifølge Kühnen hadde flere tyske nazister meldt seg frivillig til den irakiske hæren for å kjempe mot de flernasjonale styrkene i Gulf-krigen. Flere europeiske høyre-ekstremister gjorde det samme, bl. a franskmannen Michel Leloup som lot seg fotografere promenaderende gjennom Bagdads gater med to andre europeiske høyre-ekstremister, bare noen dager før Gulf-krigen brøt ut. Den samtidsnazistiske glorifiseringen av Irak under Saddam Hussein er logisk:

    Europeiske nynazister har støttet Saddam Hussein.

    ved et studie av det irakiske Baath-partiet slik det utviklet seg under Saddam Hussein ser vi parallellene til det nasjonalsosialistiske Tyskland på 1930-40 tallet. På slutten av 1990-tallet kunne man også dokumentere i England at medlemmer av Islamic Party Of The United Kingdom hadde kontakter med britiske nazister.
    Nazismen og islam har møtt hverandre i et felles skjæringspunkt med jødehatet. Islams hatefulle forhold til jødedommen går langt tilbake i tid.
    Etter at Muhammed hadde fått sitt kall satte denne hærføren seg ut til å konvertere alle på den Arabiske halvøy til islam. Muhammed satte i gang en etnisk rensking overfor de semittiske stammer som ikke ville godta islam, som f.eks. jøder. Denne vreden førte til ekstreme overgrep: profeten Muhammed initierte selv massakren i Quaraydha hvor 700 jøder ble halshugget i år 627. Når man da vet at en religionsstifters liv kan bli paradigmatisk for sine etterkommende tilhengere, må man virkelig bli nervøs. Året etter fulgte en lignende massakre i det jødiske maktsenter Kheibar anført av Muhammeds hærfører Abu Talib.
    Men kjøpte og betalte venstreintellektuelle vil hevde at jødedom og islam har levd fredfylt sammen opp gjennom historien. Dette bildet om det tolerante muslimsamfunnet er nok en myte. Man trenger bare å se til hva Koranen sier om jødene for å forstå det. Etter den muslimske maktovertagelsen av den arabiske halvøy og Nord-Afrika, ble jøder og kristne ansett for dhimmier, såkalte «beskyttede minoriteter», hvor jødiske rettigheter, både i religiøs og materiell betydning, ble sterkt kneblet.

    Harun al-Raschid (786-908), en av Abbasid-kalifene, innførte et spesielt jødetegn mange hundre år før det kristne Europa gjorde det. Under Fatimid-imperiet tok al-Hakim (996-1021) og fikk alle synagoger ødelagt.
    Dette muslimske anti-jødiske initiativet spredte seg også videre til Spania hvor en forfølgelse av jødene tok til. Denne mistenkeliggjøringen av jødene holdt seg levende i den muslimske verden helt opp til det 19. århundre, da gjennom det ottomanske imperiums lange levetid, spesielt gjennom Omarbestemmelsene, som påla jødene ekstraordinære påbud. Med andre ord, forholdet mellom jødedom og islam har vært alt annet enn fredfylt.
    Grunnen til at disse tingene ikke er mer belyst er den politiske overbygningen som ligger kontekstualisert rundt islamforskningen: negative sider med islam er noe som skal utelukkes. Islamforskere, antropologer og journalister har lenge skjønnmalt denne religionen. Derfor blir Ambjørnsens uttalelser så paradoksale: hvis vi hadde hatt en objektiv islamkritikk blant intellektuelle, ville man ikke koblet islam og nazisme som fiender. For det har de aldri vært. Adolf Hitler refererte også til «våre islamiske venner» når han omtalte den muslimske befolkning i Nord-Afrika og på den arabiske halvøy.
    Med dette for øye så er det er vel heller sannsynlig at islams kritikere blir stigmatisert som rasister og nazister av den selvsamme/selsomme gjengen som kaller seg intellektuelle i dette landet.

    By Anonymous Anonymous, at 3:19 PM  

  • wAae michael kors handbags on sale
    jRdg lisseur ghd pas cher
    gPfn north face coats
    9cUnk ugg boots sale uk
    9tDhb cheap michael kors handbags

    By Anonymous Anonymous, at 1:14 AM  

  • Hi, accutane price - cheap generic accutane http://www.americanbullyidolshow.com/, [url=http://www.americanbullyidolshow.com/]buy accutane[/url]

    By Anonymous Anonymous, at 11:30 PM  

  • 4, [url=http://www.zvigen.com/]Purchase Lorazepam[/url] - Ativan Online - where can i buy ativan online http://www.zvigen.com/ .

    By Anonymous Anonymous, at 12:17 PM  

  • 12, [url=http://www.installandenjoy.com/]Buy Zyban[/url] - Buy Zyban - zyban drug http://www.installandenjoy.com/

    By Anonymous Anonymous, at 5:54 AM  

Post a Comment

<< Home