Vår pro-israelske regjering
Et av de politiske spørsmålene der jeg, og sikkert flere, hadde visse forhåpninger til den ikke-lenger-så-nye regjeringa, var i Palestinakonflikten. Riktig nok har Ap en lang og stygg tradisjon for å stå på Israels side, men med Sp, og ikke minst SV med på laget, kunne vi håpe på en i det minste litt mer balansert (dvs. ikke like eksplisitt pro-israelsk) politikk. Det var nok falske forhåpninger.
Striden om SV sitt standpunkt for boikott av Israel, der vår "dyktige" utenriksminister blamerte seg grovt, og Kristin Halvorsen ble tvunget til en ydmykende retrett, sådde en nagende tvil om hva som kom til å bli realitet i regjeringas politikk. Nå er tvilen borte, i alle fall for min del.
Saka er sjølsagt den norske bistanden til de palestinske sjølstyremyndighetene. Før jeg går løs på den siste utviklinga, kan det være verdt å minne om noen enkle fakta:
1) Sjølstyremyndighetene har "makt" over en forsvinnende liten del av historisk Palestina, og selv i de områdene som er erklært "sjølstyrt", tar Israel seg til rette når det passer dem.
2) Israels politikk, med hundrevis av veisperringer, egne lukke veier på Vestbredden for bosettere, og bygging av en folkerettsstridig mur, gjør det komplett umulig for palestinerne å bygge opp en sjølstendig økonomi. Når Israel i tillegg holder tilbake skattemidler til palestinerne, sier det seg selv at de er komplett avhengige av det internasjonale samfunnets bistand for å drive elementære tjenester som skole, helse, sikkerhet og mye annet.
3) Israel har nylig tatt mange aggressive skritt: De konfiskerer store deler av Jordan-dalen, de fortsetter bygginga av muren, og de har til og med annonsert, fra regjeringshold, at de vil gjennomføre utenomrettslige likvideringer av palestinske politikere.
4) Hamas har, uansett hva man mener om deres program, vunnet valget i de sjølstyrte områdene på til dels oppsiktsvekkende demokratisk vis, gitt situasjonen.
Det er altså i denne situasjonen at Jonas Gahr Støre har uttalt at Norge vil fryse utbetalingene til palestinerne, inntil Hamas endrer politikk på vesentlige områder. Vi kjenner etterspillet: Sentrale SVere holdt seg i ro, etter å ha fått SMS-lovnader om at bistandsminister Erik Solheim skulle komme med en "presisering", som ville rette opp inntrykket. Presiseringa kom, og var ikke noe mer enn at saka skal opp i mai, og vedtas da.
Det kan ikke herske noen tvil om at dersom utenriksministeren og bistandsministeren gir ulike inntrykk av hva som er norsk politikk, så veier utenriksministerens ord tyngst. Skulle vi trodd på Solheims beroligende ord, måtte dermed enten Støre selv sagt seg enig i Solheims tolking, eller statsministeren bekrefta Solheims ord. Så er det altså det motsatte som skjer: Jens Stoltenberg uttalte til NRK tirsdag 18/4 at "det ikke er riktig å gi støtte til Hamas-regjeringen så lenge den ikke avstår fra bruk av vold. Der må vi se at de går videre med å innfri de krav det internasjonale samfunnet stiller før man går videre med økonomisk støtte".
På bakgrunn av dette får nestleder i SV, Audun Lysbakken sin forsikring om at regjeringa ikke gjennomfører noen frys av bistand til palestinerne, mest av alt karakter av ønsketenking. Det er åpenbart bra at SVs nestleder uttrykker disse meningene, men bildet står fast: Norsk politikk er, for omverdenen sin del, i dag å støtte EU og USA sin utpressingspolitikk mot palestinerne.
Spesielt kvalmende er det at regjeringa prøver å gi skinn av at de er like strenge mot Israel som mot palestinerne. Alle vet at de "kravene" Norge stiller til Israel er tomme ord, uten noen som helst reell makt bak seg. Israel har god trening i å drite langt i hva "det internasjonale samfunnet", bl.a. gjennom nesten enstemmige FN-resolusjoner krever av dem. Grunnen til at Støres ord her blir reint hykleri er at regjeringa eksplisitt, nå sist gjennom boikottstriden, har avvist å gjennomføre noen som helst økonomiske sanksjoner mot Israel.
Kontrasten er slående: Palestinerne skal utsettes for økonomisk utpressing, Israel skal ikke. Med mindre regjeringa snur, og enten oppgir utpressingspolitikken mot palestinerne, eller setter makt bak kravene mot Israel, så er fasiten klar: Norge har valgt side for Israel. Det må være en bitter pille å svelge for de mange palestinavennene i SV!
Striden om SV sitt standpunkt for boikott av Israel, der vår "dyktige" utenriksminister blamerte seg grovt, og Kristin Halvorsen ble tvunget til en ydmykende retrett, sådde en nagende tvil om hva som kom til å bli realitet i regjeringas politikk. Nå er tvilen borte, i alle fall for min del.
Saka er sjølsagt den norske bistanden til de palestinske sjølstyremyndighetene. Før jeg går løs på den siste utviklinga, kan det være verdt å minne om noen enkle fakta:
1) Sjølstyremyndighetene har "makt" over en forsvinnende liten del av historisk Palestina, og selv i de områdene som er erklært "sjølstyrt", tar Israel seg til rette når det passer dem.
2) Israels politikk, med hundrevis av veisperringer, egne lukke veier på Vestbredden for bosettere, og bygging av en folkerettsstridig mur, gjør det komplett umulig for palestinerne å bygge opp en sjølstendig økonomi. Når Israel i tillegg holder tilbake skattemidler til palestinerne, sier det seg selv at de er komplett avhengige av det internasjonale samfunnets bistand for å drive elementære tjenester som skole, helse, sikkerhet og mye annet.
3) Israel har nylig tatt mange aggressive skritt: De konfiskerer store deler av Jordan-dalen, de fortsetter bygginga av muren, og de har til og med annonsert, fra regjeringshold, at de vil gjennomføre utenomrettslige likvideringer av palestinske politikere.
4) Hamas har, uansett hva man mener om deres program, vunnet valget i de sjølstyrte områdene på til dels oppsiktsvekkende demokratisk vis, gitt situasjonen.
Det er altså i denne situasjonen at Jonas Gahr Støre har uttalt at Norge vil fryse utbetalingene til palestinerne, inntil Hamas endrer politikk på vesentlige områder. Vi kjenner etterspillet: Sentrale SVere holdt seg i ro, etter å ha fått SMS-lovnader om at bistandsminister Erik Solheim skulle komme med en "presisering", som ville rette opp inntrykket. Presiseringa kom, og var ikke noe mer enn at saka skal opp i mai, og vedtas da.
Det kan ikke herske noen tvil om at dersom utenriksministeren og bistandsministeren gir ulike inntrykk av hva som er norsk politikk, så veier utenriksministerens ord tyngst. Skulle vi trodd på Solheims beroligende ord, måtte dermed enten Støre selv sagt seg enig i Solheims tolking, eller statsministeren bekrefta Solheims ord. Så er det altså det motsatte som skjer: Jens Stoltenberg uttalte til NRK tirsdag 18/4 at "det ikke er riktig å gi støtte til Hamas-regjeringen så lenge den ikke avstår fra bruk av vold. Der må vi se at de går videre med å innfri de krav det internasjonale samfunnet stiller før man går videre med økonomisk støtte".
På bakgrunn av dette får nestleder i SV, Audun Lysbakken sin forsikring om at regjeringa ikke gjennomfører noen frys av bistand til palestinerne, mest av alt karakter av ønsketenking. Det er åpenbart bra at SVs nestleder uttrykker disse meningene, men bildet står fast: Norsk politikk er, for omverdenen sin del, i dag å støtte EU og USA sin utpressingspolitikk mot palestinerne.
Spesielt kvalmende er det at regjeringa prøver å gi skinn av at de er like strenge mot Israel som mot palestinerne. Alle vet at de "kravene" Norge stiller til Israel er tomme ord, uten noen som helst reell makt bak seg. Israel har god trening i å drite langt i hva "det internasjonale samfunnet", bl.a. gjennom nesten enstemmige FN-resolusjoner krever av dem. Grunnen til at Støres ord her blir reint hykleri er at regjeringa eksplisitt, nå sist gjennom boikottstriden, har avvist å gjennomføre noen som helst økonomiske sanksjoner mot Israel.
Kontrasten er slående: Palestinerne skal utsettes for økonomisk utpressing, Israel skal ikke. Med mindre regjeringa snur, og enten oppgir utpressingspolitikken mot palestinerne, eller setter makt bak kravene mot Israel, så er fasiten klar: Norge har valgt side for Israel. Det må være en bitter pille å svelge for de mange palestinavennene i SV!
posted by Pål Hellesnes at
9:47 AM
0 Comments:
Post a Comment
<< Home