Oljebasert kamelforgylling
I dag har jeg vært på pressekonferanse i regjeringskvartalet. La oss si det sånn at de er litt mer fancy enn de RV har en gang imellom...
Uansett, etter at jeg hadde gått forbi de kule demonstrantene fra miljøbevegelsen og kommet meg innendørs, fikk jeg en tung ladning papir i hendene: Stortingsmelding nr. 8 (05-06) "Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)". Det dreier seg altså om den heteste miljøpoteten den nye regjeringa har hatt mellom hendene: Olje i nord. Og det er et sviende nederlag for miljøbevegelsen, og for SV.
SV har, i likhet med RV, programfesta at de ikke ønsker oljeboring i Barentshavet eller utafor Lofoten. Konkret lovde de velgerne dette: "SV vil gå imot petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard, og foreslå at Lofoten skal være et petroleumsfritt område." Begrepet "Petroleumsfritt område" er skapt av norsk miljøbevegelse, og innebærer at visse områder anses som såpass sårbare at de aldri skal åpnes for olje- eller gassutvinning. Litt som naturreservater til vanns, med andre ord. Det er dette som ligger i begrepet varig vern.
Men varig vern ble det gjort utrykkelig klart at regjeringa på ingen måte går inn for. Jens Stoltenberg uttalte, til mye nikking fra Helen Bjørnøy og Odd Roger Enoksen, at det kun finnes to statuser for havområdene på norsk sokkel: De som er åpnet for utvinning, og de som ikke er åpnet. Noe varig vern finnes ikke som kategori - og skal tydeligvis heller ikke finnes. Både han og Enoksen understreket også hvordan regjeringa gjennom denne konsesjonsrunden åpnet mange nye felter, både i Barentshavet og andre steder, for utvinning og leiting. I Stoltenbergs ord: "Løsningen i denne planen er i tråd med historisk tradisjon i norsk oljeforvaltning: Skrittvis, balansert tilnærming." I klartekst: Dette er stø kurs, i god gammel Ap-tradisjon. "Slik gjorde vi det når jeg var med på å åpne mange felt i tidligere regjeringer også", sa Jensemann med et smil.
Så har det kommet med et fikenblad for SV og Sp: Noen områder, deriblant Nordland VI og VII, skal ikke åpnes for utvinning i denne Stortingsperioden. Det er jo fint. Problemet er bare at det ble tydelig kommunisert på pressekonferansen at planen skal revideres i 2010. Da får m.a.o. oljebransjen en ny sjanse til å få åpna de feltene som ennå ikke er åpna. Det er i det hele tatt svært vanskelig å få øye på hva SV/Sp har vunnet i denne saka i det hele tatt.
Det tristeste med hele seansen var derfor å se hvordan Bjørnøy entusiastisk omfavna planen, og framstilte den som "klok og balansert", noe hun var "stolt over å presentere", et dokument "hele regjeringa mener er et godt resultat." Sjelden har jeg sett en politiker så entusiastisk hylle sitt eget nederlag, både for partiets og sitt eget fagdepartements del.
Audun Lysbakken, SVs nye nestleder, skrev i en kommentar i Klassekampen at SV ikke måtte framstille de nødvendige kompromissene som store seire, om ikke partiet skulle forsvinne i dragsuget. Kloke ord. Men i dag var det andre i SV som hadde ordet, og de ga en uforglemmelig leksjon i forgylling av kameler.
Uansett, etter at jeg hadde gått forbi de kule demonstrantene fra miljøbevegelsen og kommet meg innendørs, fikk jeg en tung ladning papir i hendene: Stortingsmelding nr. 8 (05-06) "Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)". Det dreier seg altså om den heteste miljøpoteten den nye regjeringa har hatt mellom hendene: Olje i nord. Og det er et sviende nederlag for miljøbevegelsen, og for SV.
SV har, i likhet med RV, programfesta at de ikke ønsker oljeboring i Barentshavet eller utafor Lofoten. Konkret lovde de velgerne dette: "SV vil gå imot petroleumsaktivitet i Barentshavet og rundt Svalbard, og foreslå at Lofoten skal være et petroleumsfritt område." Begrepet "Petroleumsfritt område" er skapt av norsk miljøbevegelse, og innebærer at visse områder anses som såpass sårbare at de aldri skal åpnes for olje- eller gassutvinning. Litt som naturreservater til vanns, med andre ord. Det er dette som ligger i begrepet varig vern.
Men varig vern ble det gjort utrykkelig klart at regjeringa på ingen måte går inn for. Jens Stoltenberg uttalte, til mye nikking fra Helen Bjørnøy og Odd Roger Enoksen, at det kun finnes to statuser for havområdene på norsk sokkel: De som er åpnet for utvinning, og de som ikke er åpnet. Noe varig vern finnes ikke som kategori - og skal tydeligvis heller ikke finnes. Både han og Enoksen understreket også hvordan regjeringa gjennom denne konsesjonsrunden åpnet mange nye felter, både i Barentshavet og andre steder, for utvinning og leiting. I Stoltenbergs ord: "Løsningen i denne planen er i tråd med historisk tradisjon i norsk oljeforvaltning: Skrittvis, balansert tilnærming." I klartekst: Dette er stø kurs, i god gammel Ap-tradisjon. "Slik gjorde vi det når jeg var med på å åpne mange felt i tidligere regjeringer også", sa Jensemann med et smil.
Så har det kommet med et fikenblad for SV og Sp: Noen områder, deriblant Nordland VI og VII, skal ikke åpnes for utvinning i denne Stortingsperioden. Det er jo fint. Problemet er bare at det ble tydelig kommunisert på pressekonferansen at planen skal revideres i 2010. Da får m.a.o. oljebransjen en ny sjanse til å få åpna de feltene som ennå ikke er åpna. Det er i det hele tatt svært vanskelig å få øye på hva SV/Sp har vunnet i denne saka i det hele tatt.
Det tristeste med hele seansen var derfor å se hvordan Bjørnøy entusiastisk omfavna planen, og framstilte den som "klok og balansert", noe hun var "stolt over å presentere", et dokument "hele regjeringa mener er et godt resultat." Sjelden har jeg sett en politiker så entusiastisk hylle sitt eget nederlag, både for partiets og sitt eget fagdepartements del.
Audun Lysbakken, SVs nye nestleder, skrev i en kommentar i Klassekampen at SV ikke måtte framstille de nødvendige kompromissene som store seire, om ikke partiet skulle forsvinne i dragsuget. Kloke ord. Men i dag var det andre i SV som hadde ordet, og de ga en uforglemmelig leksjon i forgylling av kameler.
posted by Pål Hellesnes at
2:38 PM
1 Comments:
hehe, godt skrevet Pål.
Det er uansett hvem som har ordet veldig vanskelig å fremstille dette som noen seier. Det hjelper ikke hvis man hadde sagt at det var regjeringskrise, og ymse ministere truet med å gå av, og at stortingsgruppen til SV sverget på å stemme imot. For kompromiss er det uansett, og kompromisser blir man fornøyd med, men aldri glade.
By
???, at 9:58 PM
Post a Comment
<< Home