Der skulle vi ha vøri...

Debatten om norsk deltakelse i NATOs krig i Afghanistan, og om norges holdning til de palestinske sjølstyremyndighetene er to gode eksempler på hvorfor det hadde vært en God Ting for venstresida om RV hadde klart å komme inn på Stortinget ved siste valg. Det går også inn i den løpende debatten mellom ymse folk på venstresida om SVs og RVs rolle i norsk politikk.


Debatten om de norske styrkene i Afghanistan har et smått surrealistisk preg. Realiteten, slik den ser ut for meg, er at Norge er (til oss å være) en ekstremt lojal og aktiv støttespiller for USAs krig i Afghanistan. Vi har det største enkeltbidraget av styrker målt opp mot folketall av alle NATO-land, og vi tar stadig på oss nye oppgaver, nå sist å drifte flyplassen i Kabul. De av oss som mener at Norge ikke har noenting med å delta i okkupasjon og krig i sentral-Asia ser dette som et stort problem. Men på Stortinget er det andre boller: Det som finnes av opposisjon der griner over hvor LITE Norge gjør. Og på ytterste venstre flanke finner vi SV, som har som foreløpig politikk at det er greit at Norge deltar i NATOs massive militærstyrke i Afghanistan, så lenge vi ikke er med der det er mest slåssing. (*)

Det samme ser vi i Palestinaspørsmålet: Norge deltar i en skammelig boikott av palestinernes lovlig valgte regjering, og er med på å påføre palestinerne store lidelser. Som Øystein Grønning skrev i Klassekampen mandag:

Vi har lykkes i å la Israel intensivere lovstridig anneksjon, kolonisering og murbygging.

Vi har lykkes i å intensivere oppsplittinga av Vestbredden i enklaver

Vi har lykkes i å framtvinge en kollaps i palestinsk økonomi

Vi har bekrefta at vi støtter to standarder i verdenssamfunnet; én for Israel og én for araberne.

Men er de borgerlige fornøyde? Hå nei, vi gjør slett ikke nok for å straffe de slemme palestinerne ifølge dem. Og på ytterste venstre fløy finner vi SV, som har oppgitt alle tanker om boikott av Israel, og erkjent nederlaget i regjeringa ovenfor pro-Israel-folka i Ap og Sp.

I disse sakene blir SV "venstreekstremister" når de ikke vil ligge nesegruse overfor Israel eller USA - innafor den klamme, kalde utenrikspolitiske konsensusen på Stortinget tolereres ikke avvik.

Tenk om Torstein Dahle hadde sittet på Stortinget for RV! Da hadde det ikke eksistert noen tverrpolitisk utenrikspolitisk konsensus på tinget. Det hadde vært noen som hadde sagt at ikke bare skal vi ikke sende spesialstyrker til sør-Afghanistan, men alle norske soldater skal UT av landet. Og noen på tinget hadde tatt til orde for boikott av Israel, og støtte til palestinerne. Dette hadde åpenbart gitt større spillerom for venstresida i både SV og Ap, som kunne tillatt seg å snakke åpnere, i trygg forvissing om at de IKKE er "ekstremistene" på tinget.

Nå har jeg bare snakket om utenriks. Men prinsippet gjelder i alle andre saker, enten det dreier seg om gasskraft, kommuneøkonomi eller flyktningepolitikk: RV på tinget ville ha økt bredden i den politiske debatten, og dermed styrka venstresida. For meg framstår det som veldig klart at det ikke er tilstrekkelig for sosialister i Norge å ha bare SV - det trengs et alternativ til venstre. Noe å huske på til 2009?

(*)Ja da, jeg vet at det er betydelig intern opposisjon i SV på dette spørsmålet. Men dette er nå en gang partiets linje så langt...