På tide å finna fram lenkene?

Bølgene går høgt om regjeringa sin miljøpolitikk om dagen. Eller snarare: Regjeringa sin mangel på miljøpolitikk. Som dei fleste sikkert har fått med seg godtek regjeringa no bygging av forureinande gasskraftverk. Ein kan spørra seg om det fins ein slags datostempling på delar av Soria Moria-erklæringa. For når eg blar litt i ho, ser eg følgande formulering:

”Produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser” og ” Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning.”

No kan ein jo peika på at formuleringa ”skal basere seg på CO2-fjerning” er temmeleg vag (neppe utilsikta!), og det er jo eit poeng. Men at vedtaket regjeringa har fatta umogleg kan vera i tråd med Kyoto er heva over tvil. Dei samla utslippa kjem til å auka, og det dramatisk. Utslippsløyva er på 1.3 millioner tonn CO2 årleg...

Fikenbladet til regjeringa er at det skal koma på plass rensing innen 2014, dette ligg inne i utslippsløyva miljøverndepartementet har gitt. Men innen då har truleg lemenmarsjen gått sin gong, og vi har ei mørkeblå regjering som i 2009 kan endra utslippsløyva. Nettopp dette peikar leiar i Naturvernforbundet, Lars Haltbrekken på:

” - Før vi kommer dit, har det vært to stortingsvalg, og en ny regjering kan trekke seg fra avtalen.”

Nokon trur sikkert at det er rein skadefryd som driv meg til å lesa manisk gjennom alle venstre-SV-bloggar eg veit om, men det er feil. (OK, LITT skadefryd er det jo også...) Eg er oppriktig interessert i korleis det blir tenkt der i gården om ei slik sak. For eg veit jo kva leiar Kristin Halvorsen og miljøvernminister Helen Bjørnøy tenkjer: Dei syns dette var gode greier.

” - Statoil er nå forpliktet til å få på plass et fullskala renseanlegg for CO2 innen 2014. Det betyr at vi setter i gang en milliardsatsing på ny miljøteknologi, som er viktig i det globale klimaarbeidet, sier miljøvernminister Bjørnøy.

- Jeg er også fornøyd med at utslippstillatelsen og avtalen forplikter Statoil til rensing av eksisterende CO2-utslipp ved Norges største utslippskilde, sier Bjørnøy.”

Ikkje oppsiktsvekkande ser det ut til at dei fleste unge venstrefolka i SV er ikkje berre skuffa, men rett og slett vonbrotne. SU-leiar Kirsti Bergstø viser fine takter:

”Min oppfatning er at store deler av landsstyret mener vi nå begynner å nå en smertegrense, og at mange finner det veldig vanskelig å sitte i regjering med to partier som verken tar egne løfter på alvor eller ønsker å kjempe for miljø, sier hun.”

Også tidlegare leiar i Oslo SU, Morten Drægni, skriv fornuftige saker:

”Mange kommentatorer uttaler at dette vedtaket ligger på smertegrensen for hva SV kan tåle i regjering. Jeg mener dette vedtaket har gått langt over denne grensen. Bondevik gikk i sin tid av på kampen mot gasskraft. Det er lite kult å være dvaskere enn Bondevik for å si det slik.”

Baklien har skjønt det:

”Det er klart at et selskap som har verdensdominans som ambisjon ikke kan kaste vekk tid og penger på CO2-rensing. Nuvel, to poenger som gjør dette litt rart.
1. Staten, dvs oss, eier da vitterlig fortsatt 33 % av butikken?
2. Hvis Statoil ikke vil rense, hvorfor er det da ikke et alternativ å IKKE gi dem konsesjon?”

Reint bortsett frå at staten eig MYKJE MEIR enn 33% (”vi” eig omlag 80%), er dette gode poeng. Dette sett Kristin Halvorsen sine ord om dei ”tøffe forhandlingane” mellom staten og Statoil i relieff: Det er jo staten som kranglar med seg sjølve! Om dei var så misnøgde med leiinga i Statoil, kunne dei ha kasta heile bunten, og sett inn folk som tek miljøet på alvor, ikkje berre botnlina!

Nuvel, den så langt mest skuffande i min blogglesing er tidlegare SU-leiar Audun Herning:

”Å angripe SV i denne sammenhengen blir for meg meningsløst. Jeg skylder på AP for å ikke bry seg om miljøet! Jeg skylder på Senterpartiet for å være uten prinsipper! (...)SV stod med for få og for svake allierte mot mektige motkrefter. (...)Vi tapte denne kampen. Ikke fordi vi feiga ut eller gjorde feil valg, men fordi vi, som miljøbevegelse, var for svake.”

Det er dårleg stil å skyta på miljørørsla for SV sine vegval, Audun! SV gjorde faktisk fleire feil i denne prosessen. Først lot landsstyret seg pressa til å gå vekk frå primærstandpunktet. Deretter nytta Ap og Sp sjølvsagt dette til å pressa SV enno lengre, av di dei (heilt korrekt) antok at SV ville prioritera regjeringsmakt framfor miljøet. Dette er konkrete VAL organisasjonen har teke, som de i det minste må stå for.

Når det er sagt, så har Audun Herning eit godt poeng når han skriv:

” vi vinner ikke sånne slag uten en sterkere bevegelse blant folk. Vi trenger en sterkere miljøbevegelse, flere folk.”

Derfor kjem eg med ein utfordring til Audun og resten av gjengen: Skal vi gjera klar for sivil ulydnad mot regjeringa si CO2-bombe? Vil de vera med i lenkegjeng mot gasskraftverket? Eg trur nok vi kan rekna med ”litt” presse dersom svaret er ja...