Hellesnesevise meldinger

Monday, August 28, 2006

Rommet til venstre for regjeringa?

Ulike venstre-SV-bloggarar har i nokre månader kritisert RV og RU sin strategi for å vera reint spekkhoggeri. Sist ute er Ingvar Skjerve, tidlegare sentralist i SU og ellers aktiv venstrist, som avvisar tesen om "politisk rom til venstre for SV" som radikalistisk dagdrøymeri. Er det det?

Dersom Skjerve skal ha rett, så er folket i Noreg som politisk siv, fullstendig prisgitt den politiske debattens stormkast. Som han seier det:
"Dersom Kristin H. gjør en god TV-opptreden, SV profilerer seg godt på en sak el. kan det være nok for noen til at de synes at det kan være OK å stemme SV. Poenget; det vi kaller venstresida er ikke en fast størrelse. "Rommet til venstre" er i beste fall et dårlig og misvisende språklig bilde."

Mon det. Etter mitt syn så kan det godt finnes politiske stemningsbølger, som kan senda parti opp og ned på skalaen. Men under ligg det meir langsiktige politiske trender, som heng saman med dei grunnleggande samfunnsmessige konfliktane. Klassekampen, kort sagt.

Meir konkret så meiner eg det fins ein betydeleg minoritet i Noreg som har omtrent dette ståstedet:
- Mot imperialistisk krig av ymse slag
- Mot kutt i velferd
- For liberal flyktningepolitikk
- For miljøvern
- Mot privatisering
- For nasjonalt sjølvstende (EU!)
...osb. Det er dette som er det "politiske rommet". Det strategien om "rommet til venstre for SV" handlar om er nettop dette: Avstanden mellom arbeidarane sin slumrande radikalisme på den eine sida, og kva som er mogleg for ei pro-kapitalistisk regjering å gjera i praksis. Tesen er at det vil vera ein del folk som opplever at regjeringa (inklusive SV!) ikkje innfrir dei politiske forventingane dei har, og dermed potensielt kan tenkast å støtta andre alternativ.

I november 2005 skreiv eg eit utkast til ei intern fråsegn om RV sin strategi, som eg skal gjengi lengre ned, men før eg gir ordet til meg sjølv anno 2005, eit lite hjartesukk: Raddis-SVarar hevdar at vi i RV ikkje gjer anna enn å kritisera SV i eitt og alt, og "avsløra" SV som svikarar. Eg syns det smakar sjølvmedlidande haldning av slikt. Underteikna, og mange andre RVarar framhevar gong på gong motsettingane vi veit fins i SV, og skryt (til tidar kanskje for mykje) av venstresida i SV (for døme, sjå forrige bloginnlegg av meg). Men skal vi dermed drita i kva som er realiteten i regjeringa (og SV!) sin politikk? Skal vi halda kjeft når regjeringa opnar Barentshavet for oljeboring, når dei tviheld på handlingsregelen og det magiske 2004-skattenivået, eller når dei kastar ut folk til Afghanistan eller Somalia?

Nok om det, her er kva underteikna tenkte i november 2005 om strategi for RV:

Dei komande fire åra vil representera den største politiske sjansen RV har hatt så langt i vår historie. Det er både pragmatiske, politiske grunnar og systemiske grunnar til det.

Dei politiske grunnane heng saman med SV sin posisjon. SV har så langt, siden RV datt ut av tinget i 1997 vore representanten for venstreopposisjonen på Stortinget. No går dei frå opposisjon til posisjon. Ettersom dei sitt i regjering med to parti som ligg til høgre for dei politisk, vil det sjølv i best tenkjelege scenario vera naudsynt for dei å inngå, og forsvara, kompromiss som ligg til høgre for deira eigen politikk. Dette vert sjølvsagt forsterka av at SV-leiinga, og ikkje minst deira folk i regjeringa og Stortingsgruppa, er dominert av høgresida i partiet. Det vil vera eit sterkt press i SV for å vera med og legitimera og forsvara den politiske kursen til regjeringa. Dette vil de facto flytta SV fleire skritt politisk til høgre, ikkje minst siden dei er utan venstreopposisjon på tinget.

Dei systemiske grunnane heng saman med at dette er ei regjering som frå starten av har vorte samde om å regjera på grunnlag av NATO, WTO og EØS. Dette vil legga såpass sterke føringar på kva for sosial- og økonomisk politikk som vert mogleg å føra, at regjeringa berre unntaksvis vil kunne stå for nokon form for venstrekurs. Snarare vil politikken få karakter av marknadsliberalisme i saktare tempo.

Det potensielle politiske rommet for RV vil derfor vera stort, og sjansen til at RV vil kunne veksa og vinna større oppslutting i takt med SV si høgredreiing og desillusjonering, godt til stede. Men det vil vera feil å forveksla potensiale med resultat.

På visse politiske felt har RV politisk styrke, i form av at vi for det første har relativt godt utbygd politikk, og for det andre har vore ein del profilert på feltet offentleg. Som døme kan vi nevna kommuneøkonomien, miljøspørsmål, antikrigsarbeid, og pensjonskamp.

Regjeringa vil innfri forventingane i høgst ulik grad på ulike felt. Både innafor miljøpolitikken, kommuneøkonomien, utanrikspolitikken, landbrukspolitikken, likestilling og utdanningspolitikken er det grunn til å forventa at Stoltenberg II-regjeringa vil koma til kort samanlikna med forventningane folk har.

Kjerna til ein politisk strategi for RV under den nye regjeringa ligg i krysningspunktet mellom våre eigne politiske styrker, og regjeringas svake punkt. Målet må vera å få etablert RV som den naturlege venstreopposisjonen på desse felta. Det må vera oss som kjem med dei alternative forslaga, og den radikale kritikken av regjeringa, og som vert politiske premissleverandørar for den utanomparlamentariske opposisjonen.

Dette krev kompetanseheving i organisasjonen på viktige politiske område nasjonalt, og ikkje minst planmessig, langsiktig arbeid.

6 Comments:

  • Hyggelig å være inspirasjonskilde!;)

    Velgernes troløshet er ikke noe jeg har funnet på, desverre, men noe norske valgforskere grundig har dokumentert. Hva det skyldes er vel værre å dokumentere, men mitt stalltips er at det blant annet skyldes demobilisering av det forrige århundrets sterke, meningsbærende kollektiver, (arbeiderbevegelsen, er et nærliggende eksempel, ja.). Denne utviklingen som har vært omtrentlig 50% villet og styrt, og 50% konsekvens av sosiokulturelle og materielle utviklingstrekk bortenfor noens bevisste vilje.

    Utgangspunktet for min analyse av "rommet til venstre for SV" som en dårlig analyse, er at venstresida har tapt terreng i kampen om folks hoder. Ikke bare har vi mistet det initiativet som ligger i å være best på å foreskrive løsninger, men vi har også tapt verdikampen og kampen om folks virkelighetsoppfatning. For å parafrasere de fyndige herrer Marsdal og Wold, så er ikke lenger arbeiderbevegelsen/venstresida i stand til å ta redaksjonelt ansvar for folks verdensbilder. (De eneste som for alvor tror det fortsatt er slik, er konspirative ungkonservative idioter av Brød Saksen sorten.)

    Pål skriver "meir konkret så meiner eg det fins ein betydeleg minoritet i Noreg som har omtrent dette ståstedet:
    - Mot imperialistisk krig av ymse slag
    - Mot kutt i velferd
    - For liberal flyktningepolitikk
    - For miljøvern
    - Mot privatisering
    - For nasjonalt sjølvstende (EU!)"

    Jupp. Der har du oss liksom. En betydelig minoritet. En betydelig majoritet er imidlertid redde for terror, ikke så sinte på USA som vi skulle ønske, men ganske sure fordi de må betale (mye)skatt.De er skeptiske til innvandrere og en del lurer også på om det nå egentlig er riktig at homofile skal få gifte seg eller adoptere unger. Det jeg mener er at RV har innrettet strategien sin på å slåss om "den betydelige minoriteten"- på å forkynne for de frelste.

    Jeg skal ikke late som om jeg ikke er sur fordi partiet mitt får mye tyn fra RV. Selvfølgelig. Jeg blir gretten av berettiget kritikk fra venstre. Og det er lite som er så frustrerende som når folk som Tron Øgrin, folk har støttet de jævligste diktatur og overgrep som tenkes kan, klatrer opp på sin høye hest og snakker om "Bush og SVs krig" - særlig ettersom jeg må innrømme at det er en kjerne av sannhet i moralismen.

    Men som jeg sa i mitt innlegg; det er nå meg. Jeg tilhører den "betydelige minoriteten." Majoriteten couldn't give a fuck.

    Og dessuten, tro meg; at RUere får moralsk orgasme av å kalle Audun Lysbakken "sellout" irriterer meg, men ikke på langt nær så mye som Frp's vekst, voksende klassekløfter, ødeleggelse av fellesskapsordninger og mordet på den palestinske nasjonen. Innlegget på bloggen min handler om hvordan jeg mener RV kan bidra til å snu denne utviklingen.

    Nyliberalismen har, gjennom smarte folk som Carl I . Hagen, fått de som rammes av den til å heie seg fram. Den som løser dette Zen-aktige paradokset har nøkkelen til hvordan venstresida igjen skal ta kunne ta opp kampen om folks flest sine hoder og hjerter. Jeg tror at RV har brainpower og strategiske knowhow nok til å bidra betraktelig her. Men da tror jeg at kampen om den betydelige minoriteten må prioriteres ned.

    (Og nei; jeg er ikke så tjukk i hodet at jeg ikke ser at det finnes mer enn nok å kritisere SV for. Jeg er dessuten såpass mye venstrist at jeg utmerket godt skjønner tilfredsstillelsen i denne typen aktiviteter.)

    By Blogger Sherwe, at 4:59 PM  

  • Vi er ikkje VELDIG usamde, men eit par kommentarer:
    1. Eg trur du undervurderer folk, og overvurderer høgresida sitt politiske hegmoni. Uansett, dersom det FINS ein "betydeleg minoritet" så er det jo ikkje irrelevant å slåss om å vera denne gruppa sine frontfigurar.
    2. SV i regjering gjer at denne minoriteten, uansett storleik, risikerer å mista all offentleg politisk uttrykk, gjennom disiplineringa av stortingsgruppa og dei tillitsvalde i SV. Dette uroar meg, ikkje minst sidan eg sjølv meiner at RV ikkje er bra nok per i dag til å fungera som erstattar.
    3. Eg gir blanke i om det "føles godt" å kritisera SV elelr SVarar. For meg er den typen personleg-moralsk tilhøve til politikk ganske latterleg. Det er den sjølvtilfredse sekta si veremåte, og i den grad RV framstår slik, ser eg på det som eit PROBLEM, ikkje noko bra. Det gir meg ingen GLEDE å peika på når eg syns t.d. Audun Lysbakken vert for veik. Snarare syns eg det er litt trist, sidan eg opplever at den politiske kampen vert vanskelegare.
    4. Sjølv om det fins moralistisk RV-kritikk av SV, tyder ikkje det at all kritikk av SV frå oss er moralisme. Det er ein LITT for enkel cop-out, som eg syns du og dine grip til for ofte. Ikkje så rart, kanskje, for de kjenner vel også behov for å rettferdiggjera eigen posisjon?
    5. For øvrig er eg mykje samd i den innleiande analysen din av årsakene til dei "trolause velgarane".

    By Blogger Pål Hellesnes, at 9:44 AM  

  • 1. Bildet mitt er i stor grad dannet av pauseromssnakk og anna småsnakk på sykehjem og sykehus hvor jeg har mitt daglige virke. Inntrykket mitt er at "markedsnorge" vinner verdimessig terreng i forhold til "samholdsnorge." I tillegg til det genrelle sutret om skatter og avgifter, synes jeg stadig oftere jeg hører slikt som at "folk er nå tross alt ansvarlige for seg sjøl", "den norske staten er for stor", "private må få slippe til" og lignende gjentatt som om det var konvensjonell visdom - selv av hjelpepleiere og sykepleiere, folk som tradisjonellt har vært venstresidas kjernetropper. Det finnes dessuten en del samfunnsvitenskap som undertstøtter slike verdimessige bevegelser. Feilmarginene her er imidlertid astronomiske, så det er godt mulig jeg overvurderer tendensen. Bildet kompliseres også av at folks preferanser, som jeg har vært inne på, synes å være mer omskiftelige enn før.

    Jeg mener imidlertid at det ikke er noen tvil om at vi er færre som har en slik rotsosialdemokratisk, venstrenorsk tro på egalitet, nasjonal selvstendighet og internasjonal velgjørenhet som du skisser, enn på svært lenge. Og jeg mener alvorlig at dette er den viktigste utfordringa for venstresida av i dag. Vi må vinne flere til samholdsnorge. Interne kamper innafor samholdsnorge er følgelig mindre viktig.

    2. Dette er en bekymring vi deler fullt ut. Spørmålet er hva som kan gjøres med det. Jeg har valgt å bli i SV og forsøke å styrke SVs venstrefløy - gi den mer selvtillit og guts, og dessuten en mer konstruktiv rolle enn den har hatt som "museumsvoktere". Etter å ha vært med i SV i snart ti år, er det min erfaring at venstresida vinner terreng når den er offensiv, konstruktiv og får til ting. (Eksempelvis vinne skolevalg med yttre venstre retorikk.) Når vi ender opp med å stå på sidelinja og skrike til SV-ledelsen (med venner) at de er knehøner og overløpere taper vi terreng. Av og til ER ledelsen knehøner og overløpere, og det oppleves som en moralsk plikt å skrike til dem, men stort sett blir det bare bråk, ufred, hat og drit av det. Flere venstre-SVere blir det iaffal ikke. Muligens er disse erfaringene overførbar til RV-strategi. I alle fall er det noe i nærheten av det som er mitt poeng.

    3. Vel, jeg er selvfølgelig enig med deg, men jeg frykter at slike tilhøve til politikk er et permanent trekk ved den dyrearten vi kjenner som homo politicus. Dette trekket forsterkes når en opplever avmakt; da blir det lettere å ty til mentalt forvar av typen "min motstander er moralsk mindreverdig." Jeg er i alle fall litt sånn. Så jeg moraliserer ikke over RVere som vil moralisere. Jeg bare påpeker at det er håpløst, slitsomt og lite virkningsfullt.

    4. Svært mye av RVs kritikk er berettiget. Jeg forlanger heller ikke at noen skal stå å se på at ting de oppfatter er gale og holde kjeft. Men igjen; det å være bare kritiker er ufruktbart. Man må i alle fall forsøke å komme i en posisjon hvor kritikken blir hørt på, og kanskje til og med tatt til følge. Hvis ikke så forfaller det hele til moralisme.

    5. Godt.

    Tilslutt; jeg har ingen problem med å innrømme at deler av det jeg har skrevet i sakens anledning handler om å legitimere min egen posisjon. I ærlighetens navn;er det ikke sjelden man foretar seg noe politisk som ikke har et innslag av slikt? Men jeg ber om å bli trodd på at min viktigste motivasjon er ønsket om større slagkraft og effektivitet i kampen for sosialismen, og at jeg for alvor mener at RV har mye å bidra med i den sammenheng.

    By Blogger Sherwe, at 1:16 PM  

  • 1. Nei, det er ikkje irrelevant om det er Jen Stoltnberg som blir oppfatta som "talsperson" for "samhaldsnoreg", eller Torstein Dahle, av di dette igjen avgjer kor stor denne gruppa vil bli i framtida. Nettopp det at Ap, som over lang tid har hatt som overordna prosjekt å bygga NED samhaldsnoreg, samstundes har blitt sett på som "venstresida", har vore ekstremt viktig for å delegitimera venstresida i folk sine auger. (Dette er du sikkert samd i)
    2.Sant, og eg har ikkje noko enkel løysing. Ein ting eg har trekt fram tidlegare i ordskifte med SV-folk er at de også har eit ansvar (som du ser ut til å ta på alvor) for å ikkje avskriva venstreopposisjon. Det at RV blir sett på som useriøst, moralistisk og tullete er kanskje litt vår eigen feil, men det er jaggu noko andre hjelper til med å oppretthalda. Dette snevrar inn det politiske manøvreringsrommet for SV si venstrefløy.
    3. Tja, eg er vel meir optimist andsynes å få til ein annleis politisk kultur...
    4. Sant.

    Til siste avsnitt: Det er eit godt poeng. (Og eg trur deg)

    By Blogger Pål Hellesnes, at 1:48 PM  

  • Hei, hei, hei, dere kan ikke stoppe nå, dette er en av de beste debattene jeg har lest på en blogg!

    By Anonymous Halvor, at 11:52 PM  

  • jeg har kastet meg løs i debatten. Nok en gang er vi litt uenige Pål. Les innlegget

    By Anonymous Lars A., at 10:02 PM  

Post a Comment

<< Home